Hva slags prosjekter forblir i skrivebordsskuffen eller stagnerer i søknadsbunken i en tid hvor kanalene vegrer seg for å lage drama?
Hva slags prosjekter forblir i skrivebordsskuffen eller stagnerer i søknadsbunken i en tid hvor kanalene vegrer seg for å lage drama?
Tretti år etter lanseringen av dogmebevegelsen har fem danske filmskapere gått sammen om Dogma 25. Er det behov for å gjenopplive dogmefilmen? Vi spurte filmskaperne Lilja Ingolfsdottir, Mona Hoel, Mariken Halle og en av initiativtakerne, Isabella Eklöf.
- Vi lå kanskje en stund på et kunstig høyt nivå, men nå er antall dramaproduksjoner altfor lavt, sier Aleksander Herresthal. Sammen med TV2-dramasjef Alice Sommer kommenterer han utviklingen der dramaprodusentene sliter med å få solgt serier til kanalene, mens nye realitykonsepter er mer etterspurt enn noensinne.
Kanalene vegrer seg for å bestille nytt og produksjonstilskuddene til tv-serier går ned. Hvordan omstiller bransjen seg midt i et uår? Vi tok en prat med Eric Vogel i Tordenfilm og Vilje Kathrine Hagen i Motlys.
Det er i utviklingsfasen risikoen er størst og tilgangen på midler er minst. At det er et problem er både Ståle Stein Berg, Ingvil Giske, Andrea Berentsen Ottmar og Elisabeth Kleppe helt enige om. Hvordan møte denne utfordringen i et marked som for tiden skyr risiko?
Etter dramaboomens kollaps er det blitt færre oppdrag for forfatterne. Hvordan forholder norske manusforfattere seg til de endrede produksjonsforholdene? Vi tok en prat med Lars Gudmestad, Amanda Erlandsen og Hege Gaarder Nordlie.
Et av problemene med dagens manus- og utviklingsordning er at den er for byråkratisk og ingen i NFI har nær kjennskap til skriveprosesser. Det er noen av tilbakemeldingene Rushprint får fra produksjonsmiljøet i forkant av NFIs varslede omstrukturering av ordningene.
- Filmkunsten er i kontinuerlig utvikling - og en av oppgavene mine blir å jobbe for at tilskuddsordningene er tydelige, uten å bli rigide, forteller Kari Moen Kristiansen som er tilbake i NFI som seksjonsleder for kunstnerisk vurdering.
En god manusforfatters viktigste egenskap er å fortelle historier på en autentisk måte, mener kreativ utviklingskonsulent Tatjana Samopjan. - Vi må bevege oss vekk fra Netflix-dramaturgien - og begynne å grave dypere.
«Jeg bidrar mest med å heve relevansen på de relasjonelle problemstillingene og stramme til det psykologiske dramaet.» Margrete Kåset har vært story producer på fjerde sesong av «Wisting» og er også aktuell med «Purk». Men hva innebærer det å være involvert i manusprosessen fra produsentsiden?
Produsentene Camilla Brusdal og Vilje Kathrine Hagen tror få andre enn NRK ville gitt grønt lys til et såpass dristig prosjekt som «Makta».
Siden debuten med «La den rette komme inn», som også ble film, har John Ajvide Lindqvist kommet med flere bestselgere. Nå gjør Thea Hvistendahl film av «Håndteringen av udøde». Men hvorfor egner historiene hans seg så godt for film?
En felles forståelse av hva som er mulig å få til, tydelighet når ting ikke funker - og mot til å ta avgjørelser. Det er blant faktorer som er viktige for at et skriverom skal fungere optimalt. Tomas Solli og Linn-Jeanethe Kyed loser oss gjennom skriverommet (u)skrevne regler.
Nedgangen i antall serier bekymrer norske serieskapere. Vi har spurt NRKs dramaredaktør om hva NRK kan skape, som andre kommersielle kanaler kanskje ikke kan - i en tid preget av nedskjæringer.
AI-verktøyene kan allerede brukes i manusarbeid. Hvilke problemstillinger vil dukke opp og hvor bør egentlig grensene gå? - Hvis ChatGPT lager forutsigbare treakt-strukturer - så blir mer «menneskelige» manus de mest interessante, spår stipendiat Cecilie Levy. Dramatikerforbundets nestleder Øyvind Rune Stålen tror vi kommer til å jobbe annerledes.
Manusforfatteren bak «Troll» og «Vikingulven», Espen Aukan, er allergisk mot synopsis og treatment. - For meg er det emosjonelle det viktigste; jeg skriver ethvert manus med det som utgangspunkt.